HOGNE MOE: Alf Prøysen viste oss veien vi skulle vandre

Hogne 4_edited

RUDSHØGDA. Alf Prøysen døde i dag for 51 år siden, 23. november 1970. Han het egentlig Alf Olafsen og ble født 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker. Hogne Moe er kunstnerisk leder ved Prøysenhuset på Rudshøgda.

Hogne 1.jpg
Hogne Moe trives i Prøysenstua. Og synger gjerne en av Alf Prøysens mange viser.

MINNER OG MENNESKER. I min serie Bokormen i magasinet Vi over 60, spurte jeg Hogne Moe, kunstnerisk leder ved Prøysenhuset i Brumunddal, om hvilken Alf Prøysen-bok som er hans favoritt.  - Igjen og igjen leser jeg Alf Prøysens debutbok Dørstokken heme fra 1945, svarte han.

Mer om Prøysenhuset her: WWW.PROYSENHUSET.NO.

(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Vi over 60, er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon). 

- Boken er en samling noveller som Alf skrev i krigsårene, mens han var griskokk på Wøien gård i Asker, sa han. - Det første han gjorde når han kom til Asker var å skrive brev til Nils Johan Rud, redaktøren i Magasinet for alle, som også bodde i Asker.

Alf ønsket seg skikkelige tilbakemeldinger på det han skrev, og Nils Johan besvarte oppmuntrende. I novellene skriver Alf på egen dialekt om hårdagslivet til folka han vokste opp med.

Hogne 2.jpg
Prøysenstua ved Prestvegen på Rudshøgda..

- Jeg er svært glad i de tolv novellene i boken, hvor Alf har valgt seg en slags objektiv fortellerstemme som beskriver de forskjellige personene som historiene handler om. Han er en fremragende observatør og velger sine ord på en måte som åpner for en tidløs forståelse av menneskenes liv.

Hogne Moe er svært opptatt av det Alf Prøysen skriver om, spesielt bondesamfunnet i Ringsaker i mellomkrigstida, med sine store standsforskjeller, fra storbonden til griskokken og tjenestejenta.

Hogne 3.jpg
Kjøkkenet til Prøysen i Prøysenstua.

- Dette er samfunnsforhold som hører historien til. Men måten han får fram alles kamp for å overleve, og å finne fram til det beste livet for seg, gjør at jeg kan kjenne meg igjen, han får fram problemstillinger som er universelle og tidløse, og som alle mennesker kan kjenne seg igjen i.

Alf Prøysen vokste opp på nederste «stægatrinn» og det gjør også de fleste av hovedpersonene han velger i sine noveller.

- I tre av novellene, Kniven, Et steg for langt og Finlampa på Rogne, skriver han om kvinner som sliter hardt. Alle har det til felles at de heter Karen, men de er på vidt forskjellige plasser i livet og kjemper hver sin kamp og de kjemper alene.

Hogne 5.jpg
Hjemme hos Alf Prøysen i Prøysenstua.

Denne ensomme kampen i et kvinnesinn får Alf fortalt på en måte som gir meg et sterkt møte med de mest destruktive kreftene mennesker møter, fortsatte Hogne Moe. - Krefter som bor inni hver av oss og som ingen kan oppdage at andre slåss med, hvis vi ikke blir invitert inn.

- Alf Prøysen er en mester i å fortelle meg om folk på en slik måte at uansett hvilket utgangspunkt et menneske har, så er livet de lever like verdifullt som ethvert annet liv. Han skriver ikke om politikk, klassekamp og samfunnsomveltning. Han beskriver enkeltskjebner og livets runde, den veien hver og en av oss må gå, som jeg må gå.

- Han får også fram at ingen kan fortelle andre hvor de skal være, eller hvor de skal gå. Livets runde er det opptil enhver å finne fram til for sitt eget liv. Det er hjelpere på veien, det er hendelser som endrer kurs.

Hogne 6.jpg
Henning Reistadbakken i Prøysenhuset serverte oss Prøysens eggepannekake i Kafe Julie.

PRØYSENS EGGEPANNEKAKE

Og når vi først besøkte Alf Prøysens rike, måtte vi selvfølgelig smake på Prøysens fleskepannekake, delikat anrettet av Henning Reistadbakken.

3 egg

150 g hvetemel

4 dl melk

4 g salt

100 g smør

2 ss hakket gressløk

400 g lettsaltet sideflesk i terninger

Slik går du frem: Rør egg, mel og salt sammen til en klumpfri røre. Spe med melk. Tilsett smeltet smør og la røren hvile minst 20 min.

Stek flesket og og ta det ut av pannen. Bruk ca 2 dl pannekakerøre og stek i stekepannen. Ta 1/4 av flesket, litt gressløk og strø det over pannekake, før den snus og stekes ferdig på andre siden. Serveres med kokte poteter, brunet smør og tyttebær.

Noen bruker også sirup til da det søte passer bra til det salte flesket.

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.