SAMBØL Det skjer hvert eneste år. Andaktsfull tar jeg det første forsiktige steget inn på utedoen på Sambøl, hører en fisk synge Don`t Worry Be Happy og ser ut over den vakre Øymarkssjøen og drømmer om å fange Monstergjedda. Jeg lar døra stå vid åpen og slipper verden inn – her på verdens flotteste tenkested. Utedoen på Sambøl. Og ingen steder smaker gjedde best enn i vakre Haldenvassdraget - Gjedde a la Sambøl.
MINNENES MELODI. Allerede på første side i den gamle minneboken fra barneskolen finner jeg den enkle og svært så talende observasjonen: La lykken gro som gresset bak do. Poetisk er den, og full av duft - og gode minner.
Jeg har intense minner om utedoen, dette rommet som er så nødvendig og som ofte kan være så ubehjelpelig. Utedoen på Sambøl, langt der ute i Haldevassdragets villmark er gul som sommersola. Fra den åpne døra, ser jeg modne kornåkre, ripsbusket og bringerkratt på den ene siden - og Øymarksjøen hvor vi en eller annen gang skal ta storgjedda på den andre siden de himmelblå vannet.
Abbor og småørreten vaker rundt hodet til en elg som har lagt på svøm, langt der oppe svever en fiskeørn, og om kvelden ser stjernene Storebjørn og Karlsvogna ned på de av oss som tar seg et ettertenksomt opphold på naturens vegne.
Vi er ofte på sommerbesøk hos Sissel og Harald, halvannen mil syd for tettstedet Ørje. På den gule utedassen sitter jeg ofte og filosoferer over hvilke mange og rare retninger livet beveger seg i.
Jeg lærte å lese på min barndoms utedo. Gamle ukeblader. Illustrert med Nils og Blåmann, julenummer med 91 Stomperud og Allers som ga husrom til både Knoll og Tott.
Jeg flyktet ofte ut på utedoen hjemme på Gimlehøy i Drammen, hvor jeg fordypte meg i en fremmed verden. Vant som jeg var til Misjonstidene og menighetsblader, ble ukebladenes fargerike sider som et pust av den store verden. Utedoen var mitt fristed, vernet for alle oppdragende virksomhet.
Jeg sto i mange år foran speilet og lurte på hvordan jeg hadde sett ut om jeg var født med den myke og gule pasjefiguren som tegneseriehelten Nils hadde. Jeg hadde nemlig samme lue som han. Forskjellen var at håret mitt var stridt som en hesteman.
Alle utedoer med respekt for seg har en haug med gamle ukeblader innen rekkevidde. Sambøl ved Øymarksjøen skiller seg ikke nevneverdig ut. Gamle tegneserier og ukeblader der ligger bare og venter. For å nytes.
Det er en nesten hellig handling å foreta gjensyn med barndommens utedo. Det første jeg oppsøker på Sambøl er derfor det «hellige» stedet.
Andaktsfull tar jeg av den rustne dørhaspen. Tar et forsiktig skritt inn og setter meg ned. Jeg lar døren stå vid åpen. Ut mot den frodige blomsterengen, hasselnøttreet og rognebæreaz, den grønne skogen, den gule kornåkeren og den himmelblå horisonten.
Og husker fra norskstuediene Aasmund Olavsson Vinjes hyllest til hedersmannen Soot som har gitt navn til den lille dampbåten Engebret Soot som tøffer av sted og kaster fra seg sot og damp der ute på Øymarksjøen.
«Det er’kje utav silkelut
den mann må vere gjort
som skal i Noreg verta gut
og verka noko stort.
Han mest i kulden som en stein
må svetta skal eg tru.
Han vera må netopp ein
sovoren mann som du.»
Tilbake til den angende virkeligheten. Det er en vidunderlig duft av angende barskog på Sambøl, saftig gress og syrin smyger seg inn og omfavner nesen. Hundekjeksen står og vipper sin hvite krans utenfor doveggen, lupinene er som et bølgeland opp mot skogkanten og ved siden av bugner det av røde rips, sorte solbær og grønne stikkelsbær.
Jeg opplever et ørlite øyeblikk av lykke. Den fyller meg så det nesten renner over. Før den brått blekner og forsvinner.
Men hei, sitter du her ennå, sier min venn Harald når han finner meg, jeg trodde du hadde grodd fast. Skal vi ikke ut på vannet og ta Monstergjedda? Han hadde helt rett. Jeg hadde virkelig grodd fast. Og mer enn det, jeg hadde funnet min barndoms lykke tilbake.
I idet jeg går ut i verden igjen, synger lerka høyt over hodet, badehåndkler vifter i vinden, gresshoppene gnisset sin uregjerlige symfoni og en gjøk galer lokkende i det fjerne.
De intense naturinntrykkene er som en trillende latter som henger som en girlander i den varme sommerdagen.
SPRØSTEKT GJEDDE A LA SAMBØL
Selv om gjedda er stor i kjeften og snakket ned gjennom århundrer, er den glupske fisken på vei inn på middagsbordet og på de beste restauranter.
700 gr gjeddefilet
1 ts salt
1 ts pepper
1 dl hvetemel
2 stk egg
2 dl strøkavring
3 ss smør
165 gr remulade
Stekte grønnsaker:
12 små poteter
1 stk rødløk
1 stk paprika
VINANBEFALING
Couveys Chardonnay 2020
Blekgul citruspreget duft med touch av røyk og mineraler. Smidig, fruktig, velbalansert og innsmigrende. Til sjømat, både inn- og utaskjærs, skalldyr, lyst kjøtt og middels rike oster. Varenummer: 3773101
Pris: kr 139.90.
Slik går du frem når du lager sprøstekt gjedde: Rens, fileter, fjern bein og skinn av gjedda, og del den i mellomstore stykker.
Ha salt og pepper på gjeddestykkene.
Ha hvetemel på en tallerken, visp sammen eggene og ha dem i en bolle og ha strøkavring på en tallerken.
Dypp gjeddestykkene først i mel, så i egg og til slutt i strøkavring.
Legg de panerte gjeddestykkene i en plastboks.
Del opp rødløk og paprika i mellomstore biter og kok potetene møre. Ha alt over i en plastboks.
Ha smør i en liten plastboks og ta med resten av ingrediensene i sekken.
På primusen:
Fyr opp primusen på medium varme og ha 1.5 ss smør i stekepannen.
Fres poteter, paprika og rødløk i 4-5 minutter til potene har en fin stekeskorpe. Ha det over i boksen med lokket på så det holder varmen.
Ha resten av smøret i stekepannen og stek gjeddefiletene i 2-3 minutter på hver side.
Server sprøstekt gjedde og grønnsaker sammen med remulade.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.