OSLO. Det Norske Teatret har lagt til 6 nye forestillinger med Raskolnikov. Som er blitt en annerledes, underlig og medrivende forestilling. Fem timer gikk unna, selv om scenen var forlatt og alt som skjedde foregikk på storskjerm.
RASKOLNIKOV. Det skal mot til for å kaste seg ut i apatien, angsten, hatet, fortvilelsen og avskyen, iblandet en god dose komikk, som skuespillerne klarte å formidle i stykket Rakolnikov, samtidig som det menneskelige fikk stor plass. All ære til regissøren Kjersti Horn som fikk til dette
Nye forestillinger: 7. og 30. april, 7., 12. og 27. mai og 8. juni.
RASKALNIKOV
Det Norske Teatret, Scene 3.
Basert på Fjodor Dostojevskijs «Forbrytelse og straff», dramatisert av Tormod Skagestad
Regi: Kjersti Horn
Videoregissør: Mads Sjøgård Pettersen
Med Preben Hodneland, Frode Winther, Kaia Varjord, Emil Johnsen, Svein Roger Karlsen, Nina Woxholtt.
Billetter HER
DETTE MENER NETTMAGASINET FRIMINUTT.
Det ble et vanvittig og annerledes skuespill på Det Norske Teatret denne kvelden. Ikke en skuespiller på scenen, bare rundt omkring i teatret, på tak og i kjeller, formidlet på filmlerret. Legendariske Dostojevskij ble en kaotisk seanse, med hud og blod og gørr og alt som skal til for å få det til å være på grensen til det tillatte.
Vi hadde aldri vært med på et slikt teaterstykke før. Vi likte det. Og så var det tillatt å strekke på beina under den mange timer lange forestillingen. Enda godt at det var lagt inn noen pustepauser underveis. Baren var åpen hele tiden. Det ruslet folk ut og inn.
Selv om det var sterke scener som utspant seg på storskjermen må vi jo innrømme at vi ble tørste og sultne underveis. Søren også at vi ikke hadde smurt med oss nistepakke.
For lenge siden leste vi Fjodor Dostojevskijs «Forbrytelse og straff». Eller rettere sagt, vi slet oss gjennom den.
På scenen opplevde vi noe annet enn den russiske forfatterens sjelegjesp. Her fikk vi blodige mord, blod og tårer og annen elendighet midt i ansiktet.
Det spartes ikke på effektene. Det ble en sanseløs og vill reise gjennom hovedpersonen Raskolnikovs dramatiske verden.
Sa jeg at Raskolnikov ble tegnet på en vanvittig måte av Preben Hodneland? Neivel? Her er det sagt: han spilte på alle de kaotiske strenger han kunne finne.
Skuespilleren må ha vært rimelig fortumlet når storskjermforestillingen, som foregikk over fem etasjer og alle de kriker og kroker som finnes i Det Norske Teater-bygningen, endelig var slutt. Utrustet med alt han har lært på teaterskolen og mer til i tillegg til å bruke håndholdt kamera.
Det skal mot til å kaste seg ut i apatien, angsten, hatet, fortvilelsen og avskyen, iblandet en god dose komikk, som skuespillerne klarer å formidle dette samtidig som det menneskelige får plass. All ære til regissøren Horn som fikk til dette.
Det var intensitetens kveld på Det Norske Teater. Og Gud bedre som jeg ble dratt inn i det. Det tok sin tid før jeg var ute av det igjen.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: DAG JENSSEN/DET NORSKE TEATRET.