RØROS. Du verden så stilig det er, å sittet her på Vertshuset Røros, midt i historien, omgitt av omsorg og velvære, oppmerksomhet og blid kunnskap. Så lunt og hyggelig det er her.
VERTSHUSET RØROS. Malmhistorien hvisket i veggene og roper høylytt utenfor vinduene. Inne gir Vertshuset Røros oss en helt unik matopplevelse.
Det er tradisjon i hver eneste kvadratmeter på Vertshuset Røros. Her kan det umulig være kjedelig, verken i restauranten eller på kjøkkenet.
Kjerkgata 34, 7374 Røros
Mail: post@vertshusetroros.no
Telefon: +47 72 41 93 50
Det er noe spesielt med kokker som våger seg ut på lokale tradisjoner blandet med internasjonale trender. De utfordrer oss gjester, det utfordrer menyene.
Vi sitter i verdenss, i hvert fall Røros`, koseligste og triveligste lokale, bare en spiselengde fra hovedgaten på Røros, Kjerkgata. Det er som en oase i en hektisk turistby. Med gylne jordfarger svøpt inn i levende lys og vakker oppdekning, vel vitende om at det er like vakkert og staselig som Fjellets katedral, kirken Bergstadens Ziir, rett rundt hjørnet. Et sted med skikkelig dose sjarme, er det.
Lokalet er nesten som det alltid hadde vært. Det er nok pusset opp en del ganger, men rommet oser likevel av det litt finere sjiktet i det gamle gruvesamfunnet. Ikke med rosetter i taket, men lunt og stille og fullt av dufter og smaker. Stilig er det å sittet her, midt i historien, omgitt av omsorg og velvære, oppmerksomhet og blid kunnskap.
Vi aner forsiktig malmhistorie. Det er som om Rammgården og Peder Hiort, Bergverkets direktør i 1772, snakker til oss. Hans far var fra Flensburg i Tyskland. Som mange europeere kom han til Røros på grunn av kobbermalmens enorme verdi. Peder Hiort vokste opp i det som nå er Rammgården/Vertshuset Røros. Han var også mannen som realiserte byggingen av Bergstadens Ziir, som er Røros kirkes riktige navn. Rammgården har navnet sitt etter Johan Nataniel Ramm som bygget hovedbygningen slik den står i dag.
Restauranten Vertshuset Røros er åpen og luftig og gir oss en gløtt inn i litteraturen og Rørosdramatikken, med Ol-Kanelesa og kjærligheten mellom presten Benjamin Sigismund og bergmannshustruen Gunhild Bonde og De fjerde nattevakt. Interiøret er inspirert av 1800-talletys borgerskapsstuer på Røros. Hvor innredning og dekor i sin tid fulgte de siste europeiske trendene.
Det er knirk i gulvene og vi aner utsikten mot Malmplassen og Slagghaugan og den fattige, men fargerike Sleggveien. Det er uhøytidelig samtidig som det er høytid over det hele. Og i bakhodet svirrer Johan Falkberget og livet rundt gruvene Olavsgruva og Christianus Sextus, og Nattens brød med unge An-Magritt som kjørte malm med sin okse fra gruvene til smelte-hytta. Hun som er selve symbolet på folkets overvintrende vilje og trass.
Historien hvisker i veggene og roper høylytt utenfor vinduene. Vertshuset Røros gir oss en unik matopplevelse. Røye og sik er fisket i de mange vannene og ryper, sauer og reinsdyr hadde levd og beitet på de irr grønne fjellbeitene på høyfjellet. Vi møter dem igjen på matkartet.
Som en helt spesiell forrett får vi Smaksplaten, en smaksplaten full av delikatesser fra Røros. Hvilken herlig måte å presentere nærområdet på. Vi leter og finner mange utrolige smaker, smaker vi liker og tror knapt fantes.
Fra venstre øverst, Spellola pølse fra Rørosrein, elgsalami fra Høistad og røkt reinsdyr hjerte fra Stensaas.
På midten av Smaksplaten fikk vi hjemmelaget meskeknekk, laget av kornrester etter ølbrygging salt og litt hvetemel, i tillegg rømme som var piskes og tilsatt forvellet kantarell eller hermetisk og litt finkuttet løk smakt til med litt sitron for å framheve soppsmaken. I tillegg fristet lokal fastost fra Røros, fra Lars Øyan, manchego, som er kanskje Spanias mest kjente fastost, laget av pasteurisert fåremelk. Denne gangen lagd på Rørosvis. Alt pyntet med ertespire.
Sett fra venstre nederst fikk vi røktbakt reinsdyrlår fra Røroskjøtt, røkt reinsdyrtunge fra Stensaas, gravet sik fra Femundfisk og selvplukkede tyttebær.
PRESENTASJONEN ER BASERT PÅ VERTSHUSET RØROS` EGET NETTSTED.
ANDRE FOTOS: ØYVIND RISVIK.