RØDØY. I 36 år levde jeg med min far uten egentlig å kjenne ham. Da jeg reiste til barndomshjemmet hans på Rødøy, ble jeg kjent med fattiggutten som ble legde- og gårdsgutt i Lier og fiskehandler i Drammen. Han levde et hardt og komplisert liv.
KLIKKANNONSE VI OVER 60.
-----
MIN FAR RAGNVALDS HISTORIE. Min far, Ragnvald August, ble født 17. juni i 1919, på husmannsplassen Risvika på Rødøy, på denne mer eller mindre avfolkede øya på Helgelandskysten. 1986 døde denne forsiktige og for meg litt ukjente mannen.
Han var en nordlending som tiet om sitt hjemsted når han kom til Lier og Drammen.
Østlandsbyen i 50-årene var ikke mottagelig for nordlendinger. Hverken språk eller en samiske bakgrunn, var noe å være stolt av. Han snakket aldri om sin oppvekst på Rødøy. Han snakket heller aldri om sine foreldre og sin fattige guttedager.
Det var på Rødøy jeg begynte å nøste opp i hans historie.
15 år gammel pakket Ragnvald Risvik det han hadde av eiendeler og gikk om bord i kystbåten og satte kursen mot Lier utenfor Drammen. Hvor han ble legdegutt på en bondegård. Til da hadde han opplevd både ensomhet, tårer, sorg og sykdom. Han var ikke gamle gutten da mange i familien gikk ned under en storstorm på havet.
Han om moren Anna sto på svaberget og hørte dem be sitt Fadervår mellom de kraftige vinterstormkastene, hørte dem rope til Gud om hjelp. Hjelpen kom ikke. Mor og sønn så båten gå ned, bare hundre meter fra land. De klamret seg til fiskekasser, men det nyttet ikke. Hele mannskapet døde.
Lille Ragnvalds far kom seg aldri på beina etter denne tragedien, og i 1930 døde han, uten å ha forlatt sengen i annen etasje på den lille husmannsplassen.
Hadde ikke Ragnvald og moren funnet en krone i farens bukselomme, hadde det ikke blitt jul det året. Det skulle mye til for å holde 21 barn, både mine, dine og våre, i live gjennom en lang og hard Nordlandsvinter. Min far var sistemannen i den store ungeflokken.
Det var ikke uten grunn flere av min fars søsken, i en alder av seks og åtte år ble sendt hjemmefra. Lille Solveig og Alice skulle på «sommerferie» på Østlandet. De kom aldri hjem igjen.
Det står et snart to hundre år gammelt hus i Risvika. En times gåtur under fjellet Rødøyløva, med utsikt mot Svartisen på fastlandet.
Plutselig dukker de opp, mine aller dypeste røtter. Et lite kjøkken, en stupbratt hønsestige, en stue og to soverom i annen etasje.
På Myken og på Rødøy vokste min bestefar opp. Risvika ble familiens nye hjem.
I 72 år har jeg båret med meg navnet Risvik. Jeg har brukt det på tusenvis av ukebladartikler, satt det i passet og sertifikatet. Sagt det tusen ganger når jeg har rakt frem hånden og presentert meg. Noen ganger er jeg blitt ertet for navnet, de mest sjofle skrek fiskvik fordi min far hadde fiskebutikk, noen ganger har jeg vært stolt, og mange ganger har jeg lurt på hvor dette navnet kommer fra.
De fleste nordmenn har navnet sitt etter en gård, jeg har navnet etter en husmannsplass i en øde bukt på øya Rødøy.
Hvordan ser det ut på et sted som har fått navnet Risvik? Er det en romantisk liten plass med en gresskledd vold utenfor. Eller er det en falleferdig rønne som klamrer seg fast i en nordnorsk steinur?
Det er begge deler. Et slitent gulmalt hus, med småskog som har presset seg mer og mer opp til husveggen. Hauger med torv ligger fremdeles inntil husveggen. Brønnlokket er morkent, og i den lille hagen har ripsbuskene gitt opp for brennesle og tornebusker. Inntil noen trestammer ligger en rusten melkeseparator og blunker.
Jeg sitter på trappen og leser en gammel husmannskontrakt.
I mai 1883 underskrev min bestefar, Petter Christian Zahl Tomassen en såkalt husmannsseddel. Og flyttet inn sammen med sin første kone, Hansine, fra Myken til Rødøy. Sammen fikk de 11 barn. Flere av dem døde under fødselen. Kona Hansine druknet i 1904, ingen vet hvorfor. Hun ble aldri funnet.
Fire år etter giftet Petter seg med Anna, min bestemor, som hadde fem barn med seg inn i ekteskapet. Sammen fikk de fem barn. En produktiv mann, min farfar.
Petter Christian Zahl Tomassen godtok følgende strenge husmannsbetingelser:
Petter Tomassen skal være leilending, eller litt bedre sagt, oppsitter, det vil si at han fikk bo på den lille husmannsplassen i Risvika på Rødøy så lenge storbonden på øya tillot det, og til andre oppsittere skulle dukke opp. Han var pliktig til å flytte hvis han ikke fikk til en ny avtale med storbonden på øya.
Petter hadde rett til å eie en ku, som måtte være født på husmannsplassen. I tillegg måtte han godta at storbondens kyr beitet på husmannsplassens mark, som strakte seg fra fjæresteinene og to-tre hundre meter innover i landskapet, og hundre meter i bredden.
Han fikk lov til å grave etter torv som brensel, til eget bruk, men ikke ved, einer, multer, egg og dun fra ærfugl. Pliktarbeidet hos storbonden skulle vare i tre år, og når den tiden var over, forpliktet han seg til bare tolv dager i året, når det ble forlangt av ham.
Rødøy kirke. En vakker, men alt for stor trekirke på et slikt lite sted. I det borteste hjørnet av gravlunden finner jeg en liten beskjeden sprukken gravstein. Petter Tomassen født 14. juni 1855. Død 3. desember 1930.
Kirken var ingen kirke for øyas fattigfolk. Det ble meg fortalt at mens rikfolk og Lofotfiskere hadde fast plass i kirkens benker, slapp leilendinger og oppsittere, de som drev en gård uten å eie den selv, og strandsittere, de som myndighetene mente drev dank mens de ventet på jobb, ikke kom inn i kirken.
De som bare eide en ku og som ikke fikk lov til å plukke multer, ved og dun av ærfugl, de var fattigfolket som ikke hadde krav på nåden.
Vertshuset Klokkergården var min fars skolestue fra 1926 til 1931. I dag er Klokkergården et førsteklasses spisested. Under skolegangen bodde han halve året her. Regnbuen, ble han kalt fordi han brukte mesteparten av natten til å gråte og lengte hjem.
På Gluntloftet bodde opp til tyve gutter, i ti senger hvor de lå to og to sammen. Sengene var utstyrt med halmbolster til å ligge på, dyne, pute og laken måtte de ha med seg hjemmefra."
Det var ikke bare lekser de måtte konsentrere seg om. Ved siden av skolegangen måtte de skaffe seg garnbruk frem til de ble konfirmert. Når de hadde «gått for presten», var foreldrenes forsørgelsesplikt over. 14-åringene kom ofte på skolen med de nødvendige utstyret til garnbinding. Og om kvelden kunne alle høre den underlige lyden når de satt på Gluntloftet og bandt om kapp på fiskegarnene.
Resten av historien? I 1947 ble Ragnvald Risvik pasient på Modum kursted for tuberkuløse, ved elva Simoa på Modum i Buskerud. På altanen lå pasientene for å trekke inn den helbredende luften fra den rå elven. Noen senger bortenfor lå Gunvor fra Ål, som også var pasient. Kjærlighet oppsto mellom de to tuberkulosepasientene, og 25. mai 1950 ble jeg født…
MINE BESTEFORELDRES HISTORIE.
Min bestefar Petters historie:
Min bestefar Petter Christian Zahl Thomassen var født 14. juni i 1855 på Myken. Faren hans var Thomas Pedersen/ Thomas Kristiansen - begge navn er oppgitt i forskjellige sammenhenger.
Han giftet seg i 1878 med Hansine Olsdatter født 1855 på ”Berg i Senjen.” De bodde på Myken og fikk følgende barn:
1879: Tobias Andreas Risvik.
1880: Einar Olai. Dødfødt eller tidlig død.
Petter og Hansine flyttet 1881 til Gjesøy.
1881: Einar Olai Petersen Risvik.
De flyttet 1882 til Risvika på Rødøy. Huset de bodde i står i dag, det er forfallent. Etterkommerne etter min tante Hansine eier huset i dag.
1883: Elise Risvik. Er usikker om Petrine Elise (1887) er samme.
1885: Trygve Pettersen Risvik.
1887: Petrine Elise Risvik.
1889: Kristine Wilhelmine Risvik.
1891: Harald Risvik.
1894: Olaf Petersen Risvik.
1897: Marie Petrine Risvik.
1901: Ragnvald August Risvik.
Petters første kone, Hansine, druknet 1904 under uklare omstendigheter. Hun ble aldri funnet.
Min bestemor Annas historie:
Anna Margrethe var gift i 1896 med Karolius Tobias Norum Pedersen f. 1869 på Myken. Han var nevø av Petter K. S. Thomassen, altså var min bestefar Peter onkel til Karolius. Han døde i ett båtforlis i 1904. Far hans var Peder Tommesen. Dei bodde på Myken. De flytta til Grindvær og fikk fire barn.
Min bestemor Anna hadde disse barna med fra ekteskapet med Karolius:
1897: Paul Martin.
1899: Jenny Kristine Karlotte.
1903: Magda.
1905: Karolius.
Anna og Petters felles historie.
1908 giftet min bestefar Petter seg med enken, og dermed min bestemor Anna Margrethe Johnsdatter f. 1876 i Grindvær. De bodde fremdeles i Risvika. Far hennes var John Sivertsen.
Anna fikk disse barna i sitt andre ekteskap, med min bestefar Petter:
1909: Hansine Petrine Risvik.
1911: Helma Katrine Risvik.
1915: Alise Pauline Risvik. Død 1928.
1917: Solveig Olivia Risvik.
1919: Ragnvald August Risvik (min far).
Barna til Petter Zahl Thomassen fra første ekteskap blir søskenbarn til første mann til min bestemor Anna, Karolius. Derfor blir alle barnebarna til Petter fra første ekteskap tremenninger med barna til Anna fra første ekteskap.
Petter Christian Zahl Thomassen Risvik døde 3. desember i 1930. Min bestemor Anna døde en gang på 60-tallet.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK + PRIVATE BILDER.