DEN FJERDE NATTEVAKT: Skuespillet som forandret mitt liv

Jon 1_edited

RØROS. 7. april 2021. Det er 61 år siden Johan Falkbergets kjærlighetsdrama Den fjerde nattevakt første gang ble sendt på norsk fjernsyn.  Det ble en intens opplevelse for meg og mine foreldre. Det ble nesten for mye av det gode. Det forandret mitt liv…

5.jpg

DEN FJERDE NATTEVAKT. Det fryktede TV-apparatet hadde gjort sitt inntog i det Risvikske hjem. Jeg hadde truet fremskrittet på mine foreldre. Jeg skulle se forestillingen Den fjerde nattevakt. Etter noen minutter ble TV-skjermen svart, og det gikk et par år før det ble slått på igjen.

Da foreldrene mine slo av radioprogrammet «Vekkelsens toner. Sanger om forsoningen» ved Frank Nordli, så jeg forventningsfullt bort på den brune kassen med hemmelighetsfull skjerm bak brune sjalusidører. Den sto og tronet i det ene hjørnet av finstuen og var et nymotens fremmedelement som pirret nysgjerrigheten.

SE FORESTILLINGEN DEN FJERDE NATTEVAKT HER.

Det var altså 7. april 1960. Det fryktede TV-apparatet hadde gjort sitt inntog i det Risvikske hjem, vi var blant de første på Strøm i Drammen som fikk TV. Jeg hadde truet fremskrittet på mine foreldre.

JohanF 2.jpg
Jon Høsøien, Hanne Westphal, Aud Risvik og Tommy Seier foran kirken Bergstadens Ziir på Røros.

De hadde sett seg lei på at jeg sto bak hekken og smugtittet på olympiske leker i Squaw Valley gjennom stuevinduet til naboen.  Selv om de hver eneste dag nysgjerrig spurte hvem som hadde vunnet. Og jeg kunne stolt fortelle at både Haakon Brusveen, Knut Kuppern Johannesen og Roald Ass hadde tatt gullet.

Og nå var klokken 19.45, i den etter hvert skjebnesvangre aprilkvelden. TV-menyen besto av to prøvesendinger: Dagsrevyen og Fjernsynsteatret. Det første programmet var trygt og sikkert.

Jeg skrek meg til det neste.

Det hele låt skremmende: Fjernsynsteatret! Teater! Skuespillere! Synd! «De skrå bredder» var en fremmed verden for både meg og mine foreldre. Teater var bare noe for de der ute, de som levde med bare det den verdslige verdenen kjente til. Om du skjønner hva jeg mener.

JohanF 5.jpg

Fjernsynsteatret ble min litterære dannelsesreise gjennom tretti år, helt til det ble nedlagt i 1990. Jeg har sett Alexander Kiellands Skipper Worse, Henrik Ibsens Gengangere, Hedda Gabler, Et dukkehjem, Villanden og Rosmersholm, Knut Hamsuns Benoni og Rosa, Tarjei Vesaas` Bleikeplassen, Olav Duuns Medmenneske, Ludvig Holbergs Den stundesløse og en rekke forestillinger av Arne Garborg, Johan Borgen, Nordahl Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson, Jens Bjørneboe, Sigrid Undset og den mer eller mindre udødelige Sverre Udnæs. Hvert år ble det lagd 20 – 25 oppsetninger. Mange av dem var til stor ergrelse med sin noe surrealistiske innfallsvinkel.

Jeg har sett så mange teaterstykker og lest så mange bøker at det, ironisk sett, ble en ukebladredaktør av meg.

JohanF 7.jpg
Jeg foretok en pilegrimsreise opp i tårnet til kirken på Røros. Foto: Tommy Seier.

Min Fjernsynsteaterdebut het altså «Den fjerde nattevakt», boken Johan Falkberget skrev i 1923, og som handlet om en prest. Jeg hadde hørt at det var et program med mye kristelighet i seg. Det handlet om en kirke på Røros, Bergstadens Ziir, som ble bygd i 1784, en prest og et kjent budskap. Hvem kunne si nei til noe sånt. I hvert fall ikke en far som satt i menighetsrådet og som sang åndelige sanger av Lina Sandell. Argumentet holdt til en forsiktig prøvetitting.

Det ble en sterk opplevelse for mine foreldre og meg. Jeg husker ikke så mye av det jeg så på skjermen. Bare at det skjedde noe «skremmende» oppe i tårnet på Røros kirke.

JohanF 10.jpg

Et intenst kjærlighetsdrama ble rullet opp. Et brennende kjærlighetsdrama mellom presten Benjamin Sigismund og Gunhild Bonde.

Etter kort tid ble fjernsynet brutalt slått av. Det ble for mye av det gode. Vi gikk ut av finstuen og inn i dagligstuen og satte oss ved radien. Hva vi hørte på har jeg sjekket i Programbladet fra den gang: Kringkastingsorkesteret hadde sin faste konsert som ble fulgt opp av Suite over gamle svenske sanger av Edvin Kallstenius.

Tre år etter ble fjernsynet slått på igjen. Men at det var et fint stuemøbel, det var alle enige om.

JohanF 6.jpg
Johan Falkberget.

Det ble bare tre kvarter den 7. april 1960, med Alf Sommer som klokkeren Ol-Kanelesa, Rut Tellefsen som Gunhild Bonde og Arne Lie som Benjamin Sigismund. Men jeg har heldigvis fått med meg hver eneste reprise av dette fantastiske teaterstykket. I 1963, 1964, 1970 og 1979. Jeg har sittet som fjetret hver eneste gang.

I min studietid på Blindern, skrev jeg en oppgave om Johan Falkberget og «Den fjerde nattevakt», og jeg har lest boken minst fem ganger, kanskje ti. For et par år siden dro jeg på «pilegrimstur» til kirken på Røros. Helt opp i klokketårnet klatret jeg. Til det samme stedet som Falkberget mente at de elskende møttes. Det var en hellig klatretur. Og på kirkegården ligger forfatteren selv begravd. Jeg besøkte ham, også.

Jeg fant et eksemplar av Programbladet, nummer 40 i 1964. Den fjerde nattevakt gikk i reprise for tredje gang, tirsdag 29. september kl 20.30. Dagen etter, 30. september, fylte Johan Falkberget 85 år. Tre år etter døde Røros-høvdingen.

Underveis i livet tror jeg at jeg har lært hva Johan Falkberget egentlig ville med romanen Den fjerde nattevakt. Han ville si noe om forsoningen, både i religiøs og menneskelig perspektiv. Gjennom Benjamin og Gunhild møter vi to mennesker som ser sin skjebne i et meningsfylt overlys. Derfor klarte de å kjempe seg gjennom «den fjerde nattevakten», den siste time før en ny dag begynner.

Jeg tror at Johan Falkberget vil si meg noe om gå gjennom mørket for å finne lyset.

TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK OG TOMMY SEIER.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.