HALLOWEEN: Hva er verst, knask eller knep, eller første skoledag?

Halloween Liseberg

DRAMMEN. Nå for tiden er det grøss og gru, død og fordervelse, gjenferd og mord og lysende gresskar og mye amerikansk halloween. Det tusser av unger i grusomme skremmemasker, mye blod og diverse uhygge. Det er så uhyggelig at en bestefar rent mister pusten. Men det som er verre, var første klasse på barneskolen. (Bilde: Halloween i Liseberg i Gøteborg - www.liseberg.se).

Unge Risvik med enda et belte, like høyt og like kledelig.jpg
Skolegutten som var en mester i å skulke. Oppriktig livredd for skolen.

BARNDOMMENS RIKE. Det vil tusse av unger i grusomme skremmemasker, mye blod og diverse uhygge. Det er så uhyggelig at en bestefar kan miste pusten. Barneskolen var verre.

Kanskje Øyvind kan gå hjemmefra litt tidligere? Hver dag kommer han for sent på skolen, sa frøken Steinseth på Danvik folkeskole i Drammen.

Min mor ble himmelfallen hver gang og sa hun sendte meg av sted minst en time før skolestart. Hun kjente mine unike evner til å somle nedover Konnerudveien. Til langt oppe i gifteferdig alder har somlesvakheten vært et eneste stort mysterium.

Til sannheten kom for en dag.

Halloween Tivoli.jpg
Halloween i Tivoli i København. www.tivoli.dk.

I førsteklasse kom jeg nemlig aldri lenger enn fem hundre meter. Jeg kom aldri lenger enn til alle fristelsene i disken hos kjøpmann Larsens intime kjellerbutikk. Klokken åtte hver mandag morgen kom nemlig bakerbilen fra baker Wiike med dagens skolebrød- og wienerbrødladning. Da hadde jeg stått lenge i kø for godbitene.

Den første mandagen i hver eneste uke, var som et eneste stort grøss, bakerigrøss. Jeg måtte ofte inn i økonomiske forhandlinger med Strøms avholdte og kjære kjøpmann Larsen. Jeg handlet nemlig alltid «på bok», en liten notisbok han skrev opp handelen i, etter å ha sleiket på blyantspissen.

Ofte forhandlet jeg meg til halv pris for daggammelt bakverk. Litt tørt kanskje, men søtt.

Spis aldri ferskt brød, sa min mor. Hun var redd jeg spiste for mye… Jeg føler fremdeles anger hver gang jeg spiser fersk loff.

Hvorfor jeg plager dere med disse ubetydelige betraktningene?

Stikkordet er at det vi nærmer oss halloween Hver gang blir jeg halvveis bevisstløs og henfallen til barndommens grusomme skoleopplevelse og den grusomme veien til dagens første skoletime. Det var mer grusomt enn Halloween.

Allerede etter første dag på barneskolen meldte skoleangsten seg. Jeg utviklet raskt en lur måte å slippe unna første timen. Jeg rakk opp hånden og ba om å få gå på do eller til skolesøster eller å få gå hjem for å passe søsteren min, som jeg ikke hadde. Jeg satte kursen mot kjøpmann Larsen.

Frøken Åse Steinseth var et godhjertet menneske og skjønte hva det dreide seg om. De første månedene lot hun meg komme og gå som jeg ville, og jeg ble en av skolens beste på å skulke den første timen.

Til det en dag tok slutt.

Neste gang jeg rakte hånden i været, foreslo frøken Steinseth at jeg skulle sitte på pulten og kjempe mot min skolevegring ved å tenke på noe koselig. Hun var så lur at hun lagde en egen plass for meg ved siden av kateteret når det var spisepause. Her satt jeg til spott og spe og spiste to dager gamle brødskiver med kokt skinke.

Jeg tenkte hele tiden på skolebrød og wienerbrød.

Jeg tror ikke alle mine underlige tilbøyeligheter var diktet opp. Selv i dag kjenner jeg ubehag når jeg må gjøre noe jeg ikke har lyst til.

Som å lukke opp døren for unger som ringer på og truer med knep eller knask og skriker BØ og forlanger godterier!

TEKST: ØYVIND RISVIK.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.