JULEN EN GANG PÅ 50-TALLET. Det var høytid da vi satte oss på fanget til bestemor og hun fortalte historier som hun hadde lest i et eller annet kristent julehefte. Hun hadde en egen evne til å gjøre dem til sine egne. Hun fortalte om en stjerneklar julekveld i skogen. Nysnøen dekket marken og skogen var som en romantisk eventyrverden. Da skjedde det et under…
JULETRELYSENE I SKOGEN. Nå skal dere få lese en vakker liten julefortelling som bestemor nok selv hadde lest i et kristent julehefte. Hun var aldri i tvil om sannheten. Julekvelden samle hun barnebarnet fra Drammen rundt seg, mannen Knut, min mor, far og altså meg selv, og vi lyttet andektig til et av julens aller største under. I følge bestemor selv. Jeg var ikke mer enn fem år og husker ikke alle detaljer. Men gjør som en ekte vekkelsespredikant, Bruker fantasien, trekk litt fra og legger mye til.
Hun dramatiserte historien ved å bruke sin egen familie, sønnene Herman og Knut. Handlingen fant sted på gården Bekkestad, midt mellom Ål og Hol, øverst i Hallingdal. Det var i de tider ingen kjøpte juletrær, enten det var av plastikk eller med ekte barnåler, kjøpt på torg og bensinstasjoner, men gikk ut i skogen for å hugge det selv.
Tilbake til bestemors historie. De var to gode brødre, Knut og Herman. En tidlig dag i desember var de ute i skogen for å finne seg årets grantre. Knut fant et lite spinkelt tre som han mente ville få en god plass ved siden av komfyren på det lille kjøkkenet på gården Bekkestad.
Lille julaften skulle de komme tilbake for å hugge årets utvalgte juletre.
Da det nærmet seg hogstdagen kom Knut på at han ville spille broren et lite puss. Han tok med seg en liten eske og strøk til skogs.
I esken var det 30 små stearinlys, 30 små juletrelys som han skulle feste på grenene til det utvalgte juletreet. Raskt pyntet han treet der ute i skogen, og visste at Herman ville komme og hugge det litt senere.
Det var en stjerneklar kveld. Nysnøen dekket marken og skogen var som en romantisk eventyrverden. Knut var fornøyd med jobben. Han tente lysene og gikk noen meter tilbake for å betrakte sitt verk. Det glitret som små lysengler i den halvmørke skogen. Det var som en himmelsk åpenbaring.
Knut ble nesten redd for hva Herman skulle tro. Ville han bli skremt når han så det pyntet juletreet? Nå hørte han det kom noen gående gjennom skogen. Men det var ikke Herman som kom.
Fra sitt gjemmested kjente han igjen bygdas original, Fattig-Birgit. En alenemor med fem barn som aller helst tok imot julens velsignelse fra sosialkontoret. Hun var vanligvis en glad og raus kvinne som spilte gitar og sang en liten strofe når hun kom på besøk.
Nå kom hun gående gjennom skogen og bar på en øks. Fattig-Birgit var i samme ærend som Knut og Herman. Årets juletre skulle finnes. Knut holdt pusten og håpet hun ikke ville oppdage ham.
Plutselig sto hun helt stille. Hun falt ned på kne i den kalde snøen. Skuldrene skalv forsiktig og Knut hørte henne gråte. Så foldet hun hendene og ba. Deretter reiste hun seg og gikk hjemover.
Like etter kom Herman fra den andre retningen. Han plystret glad på ”Du grønne glitrende tre, go`dag”. Han løftet hodet og dermed så han den opplyste granen. Hva i all verden? sa han og ropte: Knut, hvor er du? Det er ingen andre enn deg som kan ha funnet på dette? Og så lo de to brødrene så det ga gjenlyd i skogen.
Knut fortalte om Fattig-Birgit og de bestemte seg for ikke å fortelle noen andre om det som hadde skjedd. Men etter noen få uker visste hele bygda om opplevelsen i skogen.
Fattig-Birgit hadde omvendt seg til Jesus og begynt å gå på bedehuset og fortalte at hun hadde hatt en åpenbaring i juletreskogen. ”Jesus selv sto foran meg og lyste”, sa hun når hun vitnet om underet.
Hennes liv ble helt forandret etter denne opplevelsen. Hun fikk jobb på den lille butikken i bygda og oppførte seg helt eksemplarisk. Hun giftet seg med menighetens formann og gitaren brukte hun like ivrig som før. Men nå til Herrens ære.
Herman og Knut holdt sitt løfte om aldri å fortelle om hvordan Fattig-Birgit hadde fått sin åpenbaring. Den eneste som fikk høre historien var moren Sissel.
Og nå har alle våre facebook-venner også fått høre om juletreunderet i skogen…
GOD JUL ALLE SAMMEN
Hilsen Aud og Øyvind