BARNDOMMENS RIKE: Borgen til Berg og muttern som svidde av hyttetaket

Sandvika 5_edited

SANDVIKEN I VESTFOLD.  55 år etter somrene i barndommens rike, har jeg besøkt min barndoms ferieparadis igjen, under spøkelsesslottet til båtbygger Berg, i Sandviken på Berger i Vestfold.

Sandvika 3.jpg
Hytta på Sandviken var barndommens rike. Den gangen var hytta rød, nå er den malt blå og fått nye eiere.

TANGLOPPE OG SPØKELSESSLOTT. Er det noe rart jeg minnes barndommens enkle rødmalte paradis? Hytta vi leide i Sandviken på Berger i Vestfold, bare et steinkast unna borgen til Berg på Slippen i Drammen og med utsikt mot et hønseri og Holmestrand langt der borte. At hytta er blåmalt nå, ødelegger ikke noe av mystikken.

Men den brune borgen til skipsbygger Berg på Slippen i Drammen var så skummel at vi ungene ikke våget å nærme oss den. Ikke mer enn hundre meter våget vi oss innpå, før vi stakk redselsslagen av sted. Hørte vi ikke et spøkelse? Den minner meg fremdeles om stedet der skumle Madam Mim i Donald bor.

Sandvika 6.jpg
Fattern og jeg på trappa til barndommens rike.

Sandviken med den råtne brygga. Når vi kastet ut sluken fikk vi enten makrell, flyndre, gamle sofaer eller utdanka kjøleskap på kroken. Brygga på Sandviken ble brukt som avfallsplass. Hoppet vi herfra kunne vi risiker å råke på både det ene og andre. Vi måtte passe på at fiskesluken fulgte de smale gangene med farbart farvann. 

Men vi guttungene var ikke redd gammelt avfall fra late hytteeiere. Jeg fisket det største flyndrer jeg hadde sett her på brygga, fattern var alltid med, han var en fiskerfreak. Han renset flyndre så småbein fløy rundt omkring i alle retninger. Vi spiste flyndre til middag i fjorten dager. Deretter var det hjem til fatterns fiskebutikk for mer fisk.

Sandvika 2.jpg
Sandviken brygge, et eldorado for fiskeglade i 60-åra.

Fattern elsket prammen han lånte av naboen. For en liten gutt som våget seg om bord, var de største bølgene skumle. På toppen av den frådende bølgen lå hele verden foran oss, men nede i bølgedalen kom angsten. Der sugde draugen. Det blåste bestandig i Sandviken. Bølgene kom fra alle retninger.

Prammen er sjødyktighet nok ifølge fattern, men for en liten pjokk var den både ustabil og vanskelig å holde balansen i. Det brydde ikke fattern seg om, han hadde vært ute en stormdag før, han, han som rodde fiske i Lofoten.

Sandvika 4.jpg
Borgen til Berg i Sandviken.

En av prammene kalte vi Tangloppa. Det var ikke noe usedvanlig med den, uten at den så ut som en tangloppe. Når vi satt på stranden var den nesten ikke synlig over vannflaten. Siste sommeren vi var på hytta, hadde den sunket under en høststorm. Fattern gråt, han kjente ingen ande som kunne låne oss en båt.

Fremdeles, 50-60 år etter, er Tangloppa en viktig del av minneboken Berger og Sandviken. Den var viktigere og mer eksotisk enn Danskebåten og enhver annen luksuscruisebåt i Middelhavet.

Sandvika 1.jpg
Barndommens paradis fra en annen vinkel. Romantisk lå den til, med utsikt helt til Holmestrand og den store verden.

Vi tok lange steg fra båten til land. Det var langgrunt på Berger. Det skvalpet når vi bommet på avstanden og ble stående til knes i tangklasene. Fremdeles hører jeg måkeskrikene og ser det vakre teppet med Maria nøklebånd på land. Fremdeles hører jeg hvordan bølgene skvulper mot de sommervarme svabergene og hører fiskeskøyta som tøffet tvers over fjorden i retning Kommersøya.

Når jeg satt i båten hørte jeg glade og underlige rop fra Borgen til skipsreder Berg.

De drakk hel sikkert et eller annet som kokte og freste i kjelleren, mens jeg satte slimete småsild på kroken for å få en skarve torsk, og fattern fanget både horngjel og blekksprut og nynnet på en eller annet ubegripelig sang av Jens Book-Jensen, mens jeg heller ville høre på Elvis og King Creole.

Og sola skinte bestandig og fluene surra og på hytta var det ikke strøm og innlagt vann og muttern svidde av taket i soverommet med en eldgammel oljelampe. Mauren beit og myggen stakk og etter fjorten dager lengtet jeg bare hjem til kompisen i Gamlebakken, som hadde kjellern full av Donald og en livsfarlig kruttlappistol i vedboden...

Dagens kyststi fra Bjerkøya til Svelvik går forbi Sandviken

Kryss Bergerveien og følg skogsstien noen hundre meter ned til Bryggeveien hvor du møter kyststien. Du kommer først til Bergerbukta, og herfra går turen tett på sjøen forbi Blindsand og rundt odden til Leinastranda, med flott og kupert terreng frem til Sandviken badeplass. Kyststien fortsetter videre gjennom skogen, tett på sjøen til Hagasand som sies å være den fineste stranden i Sande. Veien videre går i vakkert naturlandskap på sti og hyttevei. Fra Vammen er det sykkelsti frem til Bjerkøya En meget spennende og variert strekning med både skogsstier, strand og svaberg underveis. Denne strekningen er godt merket og kan absolutt anbefales! Strekningen egner seg ikke med sykkel/barnevogn.

TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.

Address

  • Adresse:
  • E-post:
  • Tlf.:

Our company

Our services

Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas.